Sånn begynner det
Barn og foreldre kan selv ringe til barnevernet for å be om hjelp. Hvis et barn ber om hjelp, må barnevernet starte en undersøkelse. Dette gjelder også hvis foreldrene ber om hjelp.
Alle som tror at et barn ikke har det bra, kan sende en til barnevernet. Voksne som jobber med barn må sende en bekymringsmelding når de tror et barn ikke har det bra.
Hvis det haster med å beskytte barnet, må barnevernet gjøre noe med en gang. Da må de også starte en undersøkelse. Hvis barnet ikke trenger beskyttelse med en gang, har barnevernet syv dager på seg til å bestemme om de skal starte en undersøkelse.
Barnevernet undersøker
Hvis barnevernet starter en undersøkelse er det for å finne ut om barnet trenger hjelp eller beskyttelse. Det kan også være andre i familien som trenger hjelp.
Under undersøkelsen tar barnevernet kontakt med voksne som kan fortelle hvordan barnet har det. Dette kan for eksempel være personer som jobber på skolen eller en trener som barnet møter ofte. Barnet kan også gi tips til hvilke voksne barnevernet kan snakke med.
Barnevernet snakker også med barnet og familien om hvilken hjelp de tror kan være best for dem. Barn har alltid rett til å si hva de mener, og barnevernet skal lytte. Noen ganger blir det likevel ikke sånn som barnet vil, men da skal barnet få vite hvorfor.
Barnevernet kan bruke ca. tre måneder på undersøkelsen.
Hjelp fra barnevernet
Hjelp fra barnevernet kalles for tiltak. Det handler ofte om å snakke om hvordan det kan bli bedre hjemme og hvordan familien sammen kan løse problemet.
Eksempler på tiltak kan være at:
- Foreldre får hjelp til å gjøre ting annerledes sånn at barnet får det bedre hjemme
- Familien får snakke med noen som jobber med å hjelpe familier
- Barnet får snakke med noen om det som er vanskelig og bra.
- Barnet får en støttekontakt, miljøarbeider eller besøksfamilie
Barnevernet skal snakke med barnet for å prøve å finne riktig hjelp (tiltak). Som barn har man alltid rett til å si hva man mener, og barnevernet skal lytte til det. Barnet kan for eksempel få være med å bestemme hvor ofte de skal møte en støtteperson.
Hva barnet kan være med på å bestemme, kommer an på blant annet hvilke tiltak eller hjelp det handler om.
Noen ganger må barn og ungdommer bo et annet sted enn hjemme, for å få beskyttelse eller hjelp, men det er ikke så vanlig. Det kalles å bli plassert, eller . Selv om foreldrene elsker barnet, klarer de ikke alltid ta vare på barnet.
Hvis barnet er under 15 år, må foreldrene si ja (samtykke) til frivillige tiltak og hvis barnet er over 15 år må både barnet og foreldrene si ja (samtykke) til frivillige tiltak.
Barnevernets ansvar når du får hjelp
Når barn får hjelp fra barnevernet, må barnevernet følge med på hvordan hjelpen fungerer. Barnet kan også selv snakke med sin kontaktperson om det er noen spørsmål eller om man vil fortelle noe.
